Temaet er trygghet. Er du ein som søker risiko eller trygghet? Det kjem an på tenker du kanskje? Kanskje kalkulert risiko, med tanke på at mange liker å stå bratt på ski, klatre høgt, padle i store elver? Med instruktør og godt utstyr blir risikoen redusert, men det forhindrer ikkje følelsen av spenning, frykt og usikkerhet.
Korleis er tryggheten mellom dei du er saman med til dagleg? Søker du risiko eller kjører du safe? Ser du kva dei andre gjer og hermer, ler når dei andre ler, prater høgt og tuller vekk spørsmål? Eller har du tatt sjansen og svart ærleg, delt egne tankar, turt å vise usikkerhet og innrømme feil? Det kan oppleves som høyrisiko og ironisk nok er resultatet nesten alltid meir trygghet.
Ok, dette var trygghet i det vi gjer og korleis vi er saman med andre. Kva skjer når det er bare du? Du, heilt aleine med dine eigne tankar? Tar du risiko eller velger du trygghet?
Er aleinetid i stillhet, uten telefon eller musikk på øret, trygghet eller risiko for deg?
Eg har vore mykje stille. Eg har lytta, meir enn eg har prata, for å seie det sånn. Stillhet kan oppleves som skummelt, vanskelig, ja beint fram vondt og ubehagelig.
Det er når det blir stille at eg kan kjenne på frykten for å bli forlatt, at sorga over å ikkje automatisk bli rekna med veks fram, og usikkerheten for framtida klemmer til.
Ei stund...
Det er nemlig også i stillheten at Jesus kan sleppe til. Eg kan ikkje anbefale stillhet varmt nok. Det er litt som med aktiviteter, en god veileder kan redusere risikoen, men hindrer oss ikkje i å kjenne på spenning, frykt og usikkerhet. Vi har et oppdrag, vi skal fortelle andre om Jesus. Det vil koste litt, vi kan føle oss usikre. Men til gjengjeld gir Han oss evig trygghet, håp og en boblande glede som stikk mykje djupare enn svik og skuffelser. Det er eg bare så uendelig takknemlig for!
Har du lyst å være meir stille? Eg har laga ein kortversjon av boka mi, der du kan trekke eitt kort hver dag. På kortet står det ein liten tekst eller eit spørsmål som eg vil anbefale å bruke 5-10 minutt til å tenke over. Ein dag kan du tenke litt innover; korleis har eg det? Så neste dag oppover; kva vil du sei meg i dag, Jesus? Og så utover; kven treng meg i dag?
Når eg er stille, lager eg meg eit trygt sted. Det er ofte inne i huset mitt, men det kan hende at du syns det er bedre å vere ute på ein stein eller ved sjøen. Dersom det er vanskelig å trekke seg unna, lager eg meg eit trygt sted i tankane mine. Eg treng hjelp 24/7 og er nesten aldri heilt alene. Så eg har laga meg eit rom i tankane mine, der det er ryddig og lyst. I boka mi er det eit bittelite tankekurs, og et forslag til korleis ein kan lage seg ein liten pause.
Det er garantert mange forskjellige måter å lage seg ein liten pause på, og finne litt stillhet, eller skape litt pusterom. Min erfaring er at ved å søke stillhet, så gir det, over tid, meg hjelp til å tenke positivt, vere glad for livet mitt, og ikkje minst følelsen av å vere takknemleg. Vi har sikkert nokre «greier» alle av oss, og mange ting kan vi ikkje velge sjølv.... MEN takknemlighet som innstilling er noko vi kan velge (i allefall øve på!) + å sette av tid til stillhet, det kan vi velge...
Eg bruker mange timer i studioet mitt heime kvar veke. Denne sangen heiter My Safe Place og handler om at vi på tross av vanskelige ting, så kan vi velge gratitude (takknemlighet) og erfare gleden over livet om vi bruker tid i lag med Jesus. Sangen er ikkje så veldig stille, og ikkje så typisk meg musikalsk sett, men eg elsker følelsen av å rope dette ut!
Vokal: Joacim Vidnes Rap: Jacob Matheussen Synth: Siri Byrkjedal Trommer: Torstein Garcia de Presno Tekst og produksjon: Simen Aabrekk Melodi: Simen Aabrekk og Suno Cover: Mathias Lia